Nidarsika Paramalingam

Om deg

Hva heter du?
Mitt navn er Nidarsika Thasika Paramalingam, men alle kaller meg Ninthu.
Hvor ble du født?
Jeg ble født i Oslo.
Om du ikke er født i Norge, når flyttet du hit?
Hvor er foreldrene dine fra?
Faren min er fra Analativu og moren min er opprinnelig fra Neduntheevu, men bodde mesteparten av livet sitt i Cheddikulam.

Hvilken rolle/stilling har du innen “samfunn”?
Hovedsakelig er jeg student, men har laget radiodokumentar/serie, er skribent og er aktiv i Latin-Amerikagruppene i Norge og Reduser Husleia som jobber med leieboerpolitikk.

Jeg har en bachelorgrad i Samfunnsgeografi med fordypning i kjønnsstudier og tar en master i Indigenous Studies ved Universitetet i Tromsø.
Hva er din arbeidsted innen “samfunn”?
I tillegg til å være fulltidsstudent jobber jeg for tiden som prosjektleder for formidlingsprogrammet ROM UNG ved ROM for kunst og arkitektur, samt frilans med radio, tekst og egne prosjekter.
Hvor lenge har du hatt denne rollen/ stillingen?
Jeg har vært aktiv i ulike saker og politisk engasjert siden jeg var ung, men det var nok når jeg ble student jeg turte å ta på meg ansvarsroller. På studiet fikk jeg viktig kunnskap og ble en del av et miljø som besto av folk som ønsker å skape en mer rettferdig verden og fremtid. Jobben på ROM har jeg hatt i et år, og har jobbet på museum og skole før det.

Hvorfor valgte du akkurat dette feltet/fagområdet?
Siden jeg var interessert i politikk, så visste jeg at jeg ville studere dette videre. Men før jeg begynte på bachelor i samfunnsgeografi var jeg med på solidaritetsbrigade gjennom Latin-Amerikagruppene i Norge. Dette er en utveksling mellom aktivister i Norge og Brasil. Da jobbet vi tett med De Jordløses bevegelse i sør-Brasil, som kjemper for retten til land. Gjennom utvekslingen lærte jeg om nykoloniale strukturer, norske investeringer og relasjonen mellom Norge/vestlige land og globale sør. Dette la et godt grunnlag for å fortsette på Samfunnsgeografi og fordype seg mer i kritiske- og avkoloniserende perspektiver. Det var også under studietiden jeg ble aktiv i studentradioen, og jobbet med temaer knyttet til feminisme. Jeg tror virkelig det å være organisert for felles kamper er den beste måten å lære seg nye skills, og å møte andre som brenner for det samme på – for meg har dette vært avgjørende for hvorfor jeg driver med det jeg gjør i dag.

Utdyp gjerne om ditt perspektiv om din rolle/stilling
Rollene jeg har hatt har forandret seg mye, og jeg tenker det er naturlig. Det er veldig viktig for meg at når man er en del av politiske bevegelser eller driver med arbeid knyttet til sosial rettferdighet, så er selvkritikk en viktig del av det. Jeg tror på ingen måte det jeg gjør er den eneste riktige måten, men heller at det er veldig mange ulike måter å vise motstand på, eller drive med politikk på. Det handler ikke bare om å ha verv eller «viktige» stillinger, som fort kan skape et individuelt fokus i stedet for å ha blikket mot det kollektivistiske. Alt det jeg får til er fordi jeg har et felleskap i ryggen, og jeg gjør mitt beste for å gi tilbake.

Hva som motiverer deg mest i din rolle/stilling?
Det som motiverer meg mest med faget mitt, og arbeidet jeg er en del av, er at jeg virkelig får muligheten til å være en del av et kritisk rom som tar opp viktige problemstillinger. Temaene jeg jobber med er alt fra byplanlegging og pedagogikk, til seksuell trakassering og geopolitikk. Jeg er kjempeinteressert i å se sammenhenger óg være analyserende. Det kan føles tungt når man bruker mesteparten av tiden sin på tenke, snakke og jobbe med undertrykkende strukturer, derfor er det essensielt at dette gjøres i felleskap.

Hvem er forbildet ditt?
Bruker alltid muligheten til å si Mamma, når jeg får dette spørsmålet. Hun fortjener en shoutout, fordi hun er en av de sterkeste menneskene jeg kjenner. Tamilske kvinner har måttet leve under sterke patriarkalske strukturer, som også har skapt forventninger til hva jeg skal gjøre. Mitt utdanningsvalg og måten jeg jobber på var ukjent for moren min, og var ikke nødvendigvis så fan av at jeg gjorde noe uten om det «vanlige». Men begge har kommet en kjempelang vei når det kommer til å forstå hverandre. Dessuten føler jeg at mye av det jeg gjør er for henne – og vår overlevelse. Å bli politisk engasjert var aldri helt et valg når man er eelam-tamiler, kvinne og fra en innvandrerfamilie med arbeiderklassebakgrunn. Våre liv er kjempepolitiske og moren min har strukket seg langt for at jeg kan fokusere på fremtiden.
Hvordan kan/tenker du bidra til samfunnet gjennom din rolle/ stilling?
Da jeg var yngre ønsket jeg å bli lærer. Det vil jeg fortsatt, men jeg har skjønt at man kan være lærer på mange ulike måter, og at det ikke nødvendigvis trenger å være i et klasserom. Jeg synes kunnskapsproduksjon og formidling er veldig viktig og spennende, og prøver å ta med interseksjonelle og kritiske perspektiver som tar hensyn til kjønn, klasse og seksualitet i alt arbeidet jeg gjør.

Masse lykke til med å sette opp utstillingen!
Alt godt,
Ninthu Paramalingam
Foto: Tuva Eid (11.04.2022). Grønland, Oslo.

புதுப்பிப்பு│Update: