Til minne om Antony Rajendram (20.06.1932-12.09.1990) 

Av Abinaya Philip og Sigrun Rajendram (20.09.2022)

Norsk. English.

Ifølge historiske kilder er det en mann ved navn Malayappan som var den første tamilen som besøkte Norge. Det var i 1716. Han var den tyske misjonæren Bartholomäus Ziegenbalg sin venn og tamillærer, og sammen var de på reise fra den dansk-norske kolonien Trankebar i Tamil Nadu i Sør-India. Ziegenbalg var «sterkt knyttet til tamilene og deres kultur og litteratur og ville fortelle sin oppdragsgiver, kong Frederik IV (1671–1730), om de dyktige og moderne tamilene. Han mente det ville gjøre et stort inntrykk på kongen om Malayappan ble med på reisen.» ¹  

240 år senere, sensommeren 1956, kom en annen tamil til Norge, ikke på et kort besøk som Malayappan, men for å studere. Uten å vite det satte han dermed Norge på kartet for hundrevis av tamiler som skulle følge etter, først som arbeids- og utdanningssøkende og senere som flyktninger fra krigen i Sri Lanka. Mannen var Antony Wiceslaus Aemelius Rajendram fra landet som den gang het Ceylon. 

Antony ble født i Jaffna den 20. juni 1932 og la tidlig for dagen både lederegenskaper og sosial samvittighet. Det finnes fortsatt dem som husker 16-åringen fra Poonitha Vallavam Sports Club som han var med på å starte og forme. I motsetning til det som var vanlig på den tiden var denne klubben åpen for alle, uavhengig av klasse, kaste og økonomi. Den eneste forutsetningen for medlemskap var å delta på dugnader i nabolaget. Tanken var at unge mennesker som var sammen på fotball- og cricketbanen, og som tok på seg oppgaver til beste for fellesskapet, ville vise lokalsamfunnet at gjensidig forståelse og respekt gagnet både den enkelte, og hele lokalmiljøet.   

Flere av kameratene fra denne tiden kom fra Jaffnas fiskerbefolkning. Antony så på kloss hold hvordan fattigdom og sosiale konvensjoner la begrensinger på livene deres. Han nektet å akseptere at det skulle være slik og bestemte seg allerede i tenårene for at her lå det en stor oppgave og ventet på ham. Etter hvert tok planen form; han skulle skaffe seg kunnskap som kunne bidra til å bryte den vonde sirkelen av fattigdom og utbytting som fiskerne opplevde. Men da måtte han til utlandet, og utlandet, det var England.  

Kameraten Edwin Chelliah drømte også om å studere utenlands, og sammen planla de to eventyrlystne unge mennene å dra hele veien til Europa, – på Edwins motorsykkel! Den 6. juni 1955 var alt klart, og den lange reisen kunne starte. Men sykkelen var gammel. Den havarerte underveis, og innen de nådde Libanon tok reisekassa slutt. De måtte telegrafere hjem etter penger for å komme seg videre, og først senhøstes var de framme i London.  

Nordmenn som Antony traff der overbeviste ham om at hva moderne fiskerinæring angikk så var Norge selve foregangslandet, så dit dro han etter mindre enn et år i England. Det ble i alt tre lengre studieopphold før han endelig, i juli 1967, dro hjem for å starte opp fiskeriprosjektet Cey-Nor Development Project på øya Karainagar utenfor Jaffna. Siden, fra 1969 og fram til han bosatte seg med familien i Norge i 1972, drev han et båtbyggeri og snekkerverksted på fastlandet. Målsettingen med begge prosjektene var å bygge kompetanse og gi trygge arbeidsplasser for fiskere og andre som kom fra den marginaliserte delen av befolkningen. 

Fra november 1972 var Antony bosatt i Bergen hvor han raskt ble en del av et lite, men aktivt kosmopolitisk miljø. Sammen med venner startet han Internasjonal Kulturforening, en bli-kjent-klubb med medlemmer fra alle fire kontinenter. Med flyktningene som kom på 70-tallet fra blant annet Chile, Vietnam og Uganda økte innvandrerbefolkningen raskt. Bergen sto overfor nye og ukjente utfordringer knyttet til integrering, ikke minst av unge og rotløse mennesker. Antonys svar på dette var Internasjonal Bokkafé, et treffsted for innvandrer-ungdom som manglet et sted å være. Der møttes de på tvers av nasjonal opprinnelse, og der ble de kjent med norsk ungdom som syntes dette tilbudet var nytt og spennende. 

På 80-tallet kom de første tamilske flyktningene. Som miljølærer på St. Paul skole så Antony hvordan mange av barna deres strevde med å forene det å være tamil med det å vokse opp i Norge. I 1987 tok han initiativet til opprettelsen av Tamilsk Barneskole i Bergen, et språk- og kulturtilbud der barn og unge fra ulike bydeler kom sammen hver lørdag, og der de fikk styrke i opplevd fellesskap og undervisning om foreldrenes bakgrunn.   

Det finnes mange andre «spor» etter Antony Rajendram sitt liv og virke, fra han startet utdanningsløpet sitt i Norge i 1956 og til han døde i Bergen 12. september 1990. Studieoppholdene brakte ham fra Vardø i nord til Kristiansand i sør, over alt ble denne ceyloneseren lagt merke til og lokalavisene skrev om ham og planene hans. Først ute var de nordnorske avisene. Sommeren 1956 som skrev de om mannen fra eksotiske Ceylon som deltok på en leir på Senja i regi av Internasjonal Dugnad². Året etter ble han intervjuet om hvordan det var å være hospitant på forskningsfartøyene “Thor Iversen” og “Peder Rønnestad”, på tokt i Nordishavet. I 1958 hadde Fredrikstad blad en artikkel fra laboratoriet på Næringsmiddelfabrikken Stabburet der han hadde praksisplass. Og slik fortsatte det. 

Med årene ble Antony en stemme mange her i landet lyttet til, enten det gjaldt integrerings-spørsmål generelt eller tamilenes situasjon spesielt. Foredragene han holdt huskes kanskje fortsatt av noen som hørte på. Artiklene og intervjuene må man til ulike arkiver for å finne. Her, i Catablog Antony Rajendram, vil vi formidle minnene venner og kjente har om mannen Antony Rajendram, i form av tekster og bilder de har sendt oss. For slik vi ser det handler ikke arkiv bare om fakta, men om mellommenneskelige relasjoner og forbindelser. 

******** 

DTA startet innsamlingen av minner og bilder i november 2021.  
Arbeidet med catablogen startet den 21. februar 2022.  
Vi ønsker nye bidrag velkommen for å videreutvikle catablogen. 

---

---

_{^[1] Lokalhistoriewiki.no. (17.10.2021). Malayappan. Lokalhistoriewiki.no. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Malayappan
^[2] Tromsø 1956.08.03. (1956, 1956-08-03). Tromsø/iTromsø. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19560803_59_177_1}

---