தமிழ். Norsk.
Norsk
Min opplevelse som reiseleder under tsunamien på Phuket
Jeg jobbet som reiseleder på Phuket da tsunamien traff i 2004. Det som begynte som en vanlig dag i paradis, ble raskt forvandlet til et mareritt. Vi ble tatt på sengen da vannet plutselig trakk seg tilbake, og kort tid etter rullet de enorme bølgene inn med en kraft vi aldri kunne ha forestilt oss. I kaoset som fulgte, løp vi opp mot skogen og fjellene for å komme i sikkerhet. Frykten for flere bølger var overveldende.
Mange gjester visste ikke hvor deres kjære var, og det var hjerteskjærende å se frykten i øynene deres. Vi møtte overlevende fra andre hoteller som også hadde rømt oppover fjellene. Mange overnattet i korridorer, saler og ganger fordi de ikke hadde noe annet sted å dra. Situasjonen var uvirkelig, og vi levde i konstant usikkerhet om hva som ville skje videre.
På natten satte vi opp lykter og lys langs fjellene, i tilfelle en ny bølge skulle komme. Selv om vi ikke visste om det ville hjelpe, ga det en form for trygghet i mørket. Vi visste ikke hva neste dag ville bringe, men vi holdt sammen i håp om å komme oss gjennom det.
Vi guider fikk utlevert penger til gjester som hadde mistet alt, slik at de i det minste kunne kjøpe det mest nødvendige. Det føltes som en liten gest i en situasjon der så mange hadde mistet så mye, men for noen betydde det alt. Samtidig var det stor variasjon i gjestenes reaksjoner. Noen var sinte – ikke bare på katastrofen, men også fordi utfluktene deres ble avlyst. De hadde betalt for en ferie, og plutselig var alt snudd på hodet. I en slik situasjon blir det tydelig hvor ulikt mennesker reagerer i kriser – noen fokuserte på det praktiske, andre på overlevelse.
En av de mest slående tingene var at vi måtte stenge bassengene på hotellene. Både barn og voksne klarte rett og slett ikke lyden av plasking i vann. Det vekket minnene om den altoppslukende bølgen, og for mange var det en trigger som var for vanskelig å håndtere.
Denne hendelsen vil for alltid være en del av meg. Den lærte meg mye om menneskers sårbarhet og styrke, om håp og tap, og om hvordan vi håndterer de mest ekstreme situasjonene livet kan kaste mot oss.
Guri Falkeid Hansen
Tidligere reiseleder på Phuket
Skrevet: Haugesund, Norge, 08.10.2024
Engelsk
My experience as a tour guide during the tsunami in Phuket
I was working as a tour guide in Phuket when the tsunami hit in 2004. What started as a normal day in paradise quickly turned into a nightmare. We were caught in bed when the water suddenly receded, and soon after, the huge waves rolled in with a force we could never have imagined. In the chaos that followed, we ran up into the forest and mountains for safety. The fear of more waves was overwhelming.
Many guests did not know where their loved ones were, and it was heartbreaking to see the fear in their eyes. We met survivors from other hotels who had also fled up the mountains. Many spent the night in corridors, halls and hallways because they had nowhere else to go. The situation was unreal, and we lived in constant uncertainty about what would happen next.
At night, we set up lanterns and lights along the mountains, in case another wave came. Although we did not know if it would help, it gave us a sense of security in the darkness. We didn’t know what the next day would bring, but we stuck together in the hope of getting through it.
We guides were given money to guests who had lost everything, so that they could at least buy the most necessary things. It felt like a small gesture in a situation where so many had lost so much, but for some it meant everything. At the same time, there was a great variety in the guests’ reactions. Some were angry – not only at the disaster, but also because their excursions were canceled. They had paid for a vacation, and suddenly everything was turned upside down. In such a situation, it becomes clear how differently people react to crises – some focused on practicality, others on survival.
One of the most striking things was that we had to close the pools in the hotels. Both children and adults simply could not stand the sound of splashing in the water. It brought back memories of the all-consuming wave, and for many it was a trigger that was too difficult to handle.
This event will forever be a part of me. It taught me a lot about human vulnerability and strength, about hope and loss, and about how we handle the most extreme situations life can throw at us.
Guri Falkeid Hansen
Former tour guide in Phuket
Written: Haugesund, Norway, 08.10.2024
புதுப்பிப்பு│Update:
புலம்பெயர் தமிழ் சுவடிகள் காப்பகங்கள் 