தமிழ். Norsk. English.
DsporA to DiasporA – del 3
Av Baheerathy Kumarendiran
Tamil Diaspora ble et internasjonalt kjent fenomen siden 1980-tallet etter ufrivillig tvunget migrasjonsbevegelser av tamilene fra Eelam. Begrepet “tamilsk diaspora” og folkegruppen “eelam-tamiler” bærer også historien om en nasjon undertrykt som minoritet. Den synlige undertrykkelsen fra 1948 og det strukturelle folkemordet ble allerede forutsatt i britisk kolonitid i 1833, da de tre suverene kongeriker i Eelam ble sammenslått til en administrativ enhet. Tanken om selvstyre utviklet allerede i 1922 under den samme britiske kolonitiden.
Tamil Diaspora har en lang historie med global migrasjon over flere tusen år. «Tiraikaṭalōṭiyun tiraviyam tēṭu» («திரைகடலோடியுந் திரவியந்தேடு». Dette er den 39. moralske koden i den gamle tamilske teksten, koṉṟai vēntaṉ (கொன்றை வேந்தன்), fra Sangam-litteraturen. Den ble komponert av den tamilske poetinnen Auvaiyār[i], og det betyr å søke lykken selv når du drar til utlandet.
Den overnevnte moralkoden fra Koṉṟai-vēyntaṉ uttrykker viktigheten av økonomi og selvutvikling. Økonomien til enkeltpersoner og samfunn må forbedres for at et land skal bli bærekraftig. Handel som grunnleggende kilde for økonomi i antikken, var grunnmuren i et land. Det var ment å være robust for økonomien til å bli bedre. En annen litteratur som dokumenterer forståelsen for viktigheten av økonomi og handelskultur til tamilene fra antikken er Puṟanāṉūṟu (புறநானூறு)[ii].
Det kulturelle området til tamilere fra antikken
Ifølge tamilske skrifter fra Sangam -litteraturen, for eksempel Puṟanāṉūṟu (புறநானூறு); avdekket arkeologiske gjenstander og epigrafi i Tamil Nadu og Eelam, og numismatikk[iii] har antikk tamilene sporet sjøfart handelsruten ved å følge havskilpadder[iv]. Man benyttet de to monsoonene som treffer sør India og Eelam, til å navigere seg, når det ikke var monsoon tid benyttet man skilpadder som fulgte undervannsstrøminger, spesielt fra Coromandel kysten over Bay of Bengal. Dermed var det et kosmopolitisk samfunn lokalisert på handelsrutene i det indiske havet.
To store særegne geografiske regioner som var bundet av et felles språk, skapte et enkelt kulturområde i tamilenes antikken. Den ene er nevnt som Tamilakam (Tamiḻakam; «தமிழகம்») eller Tamil Nadu (தமிழ்நாடு; tamiḻnāṭu) og den andre som Eelam (īḻam; “ஈழம்”) i de gamle tekstene og epigrafien. Tamilakam dekket regionen, i dag kjent som, Tamil Nadu, Kerala, Puducherry, Lakshadweep og sørlige deler av Andhra Pradesh og Karnataka. Eelam ble referert til hele øya, som nå er kjent som Sri Lanka.
I Sangam-perioden ble denne kulturområdet styrt av særegne tamilske imperier (pēraracukaḷ; பேரரசுகள்), underkongeriker og høvdinger (ciṟṟaracukaḷ; சிற்றரசுகள்) i både Tamilakam og Eelam. De mest kjente er Chera-, Chola- og Pandiya dynastiene.
தேமதுரத் தமிழோசை உலகமெல்லாம் பரவும்வகை செய்தல் வேண்டும்
tēmaturat tamiḻōcai ulakamellām paravumvakai ceytal vēṇṭum
The sound of Demadura Tamil should be spread all over the world
Poet Mahakavi Bharati
Flaggene til tre Tamil dynastier. Chera dynasti – pil og bue, Chola dynasti – tiger og Pandiya dynasti – fisk. Grafikk: DTA, 2022.
Denne geografiske regionen var et sentrum for internasjonal handel[v], som også førte til innvandrings- og utvandringsbevegelser i Tamiḻakam og īḻam. Dette avslører også at globalisering ikke er et nytt fenomen for tamilere. Dette området koblet vidt og bredt fra Roma til Arabia til Kina. Imidlertid har definisjonen av grensene for dette kulturområdet endret seg over tid. I moderne tid, på grunn av den britiske koloniseringen og de videre politiske endringene i Eelam, er de tamilspråklige kulturregionene idag kjent som delstaten Tamil Nadu i India og den andre som den nordøstlige provinsen i Sri Lanka, som hevdes som Tamil Eelam av Eelam-tamilere. Regionene er identifisert som to separate “innfødte tamilske territorier” av Tamilakam-tamiler (sør-indiske tamiler) og Eelam-tamiler. De har også særegne politiske identiteter og moderne historier. «Amidst these differences they also perceive themselves as ‘ethnic kin’ with shared Tamilness based on language, myths, literature, geographical proximity, and historical connectedness (Vimalarajah and Cheran 2010). As they do not share a common statehood project or homeland, they exemplify a peculiar mode of political engagement and sense of collectiveness»[vi].
Ceylon fra 1800- og 1900 -tallet
Fra Ceylon (et tidligere navn for Sri Lanka; et britisk kolonialnavn for øya) i perioden under britisk koloni «ble det etablert en rekke migrasjon sammenhenger på midten til slutten av 1800- og begynnelsen av 1900 -tallet. Disse inkluderte religiøse, spesielt buddistiske, forbindelser i Sør- og Sørøst -Asia. På samme tid var det bevegelser av kjøpmenn og finansfolk. Etter hvert som utdanningen utvidet seg, var det også bevegelser i det britiske imperiet for sivile administratorer, lærere og studenter eller fagfolk etter karrieremuligheter utenlands, som for leger, advokater og ledere. » (oversettelse)[vii]. Bevegelsen fra Ceylon til britiske kolonier i Malaya og Singapore ble det tidligste sentrum for den moderne diasporaen. Men blant migrasjonene i det tjuende århundre, førte den ufrivillige migrasjonen av Eelam Tamilere som flyktninger dannelsen av begrepet «Tamil Diaspora» internasjonalt kjent.
Fra Eelam tamil kongerike til undertrykt Eelam Tamil nasjon
Portugiserne ankom øya under eksistensen av tre suverene kongeriker, en tamil kongerike i Jaffna, og to singalesisk kongerike i Kotte og Kandy. Den tamilske suvereniteten endte i 1619 da portugiserne beseiret den tamilske kongen, Cankili II (1616-1619) (சங்கிலியன்), og erobret Jaffna-riket[viii]. Deretter kom nederlandsk og britene til øya. Pandara Vanniyan (பண்டார வன்னியன்) var en tamilsk konge som styrte Vanni-kongeriket på 1700-tallet. Det var den siste suverenen til Vanni-kongeriket. Han er kjent som den «siste kongen av Vanni», også den siste tamilske kongen i Eelam. Han døde den 31.10.1803 under krig mot det britiske kolonistyret på øya[ix].
Flagget til Jaffna-kongeriket i Eelam, også kalt for nandi kodi (நந்திக் கொடி; nantik koṭi), som har et bilde av en ku. Bilde: Wikimedia. Flagget til Pandara Vanniyan (பண்டார வன்னியன்; paṇṭāra vaṉṉiyaṉ) som har krysset sverd. Bilde: Wikimedia
Soulbury-kommisjonen
Lord Soulbury ledet Soulbury-kommisjonen fra den britiske regjeringen som besøkte Ceylon i 1944. De gjennomførte en undersøkelse for et konstitusjonelt utkast til et uavhengig Ceylon. Lord Soulbury skrev et forord i BH Farmers et kort hefte, ‘Ceylon – a Divided Nation’ (1963)[x], der han sier følgende: «The Commission devoted a substantial portion of its report to this minority question, and stated that it was satisfied that the Government of Ceylon was fully aware that the contentment of the minorities was essential not only to their own well-being but to the well-being of the island as a whole. And to quote the Commission’s report: ‘If it were otherwise, no safeguard that we could devise would in the long run be of much avail.’». Og Farmer som skrev heftet ‘Ceylon – a Divided Nation’ (1963), avsluttet sitt hefte med følgende:
“Ceylon is indeed a divided nation. The reader may be inclined to form the conclusion that it was always so, and that optimistic views on national unity held in Ceylon at the coming of independence, and repeated by commentators in other parts of the world, rested on illusion or ignorance. Certainly, given the historical traditions of the Sinhalese and their particular national complexes, and given the history which set down in their midst the particular minorities that have come to exist in Ceylon, trouble might have been foreseen. But need it have been as violent as in fact it was?”[xi]
Angående begrepet «minority question» (minoritetsspørsmål) nevnt i Lord Soulburys forord, ifølge Athithan Jeyapalan[xii], ble ikke tamilene en minoritet da de mistet suvereniteten sin. Men det er først da britene etablerte det forente landet som tvang tamilene inn i et rammeverk av minoritet, dvs. en numerisk minoritet i de forente territoriene. Men Eelam-tamilene som en nasjon anerkjenner ikke seg selv som etnisk minoritet og kampen for rettighetene til Eelam-tamilene er basert på denne historien.
Tanken om selvstyre: Tamil Eelam
1922: Sir Ponnambalam Arunachalam var grunnleggeren av Ceylon National Congress i 1919. Innen to år etter dannelsen var han imidlertid en skuffet mann. Han dannet Ceylon Tamil League i 1922, hvorav han også var grunnlegger-president.
Ordet Tamil Eelam bel tatt i bruk i en tale av Sir Ponnambalam Arunachalam i Ceylon Tamil League sin andre general forsamling under Britisk kolonitid.
“We should keep alive and propagate these ideals throughout ceylon and promote the union and solidarity of what we have been proud to call Tamil Eelam.” – Sir Ponnambalam Arunachalam (1922)
1963: Boka “Ceylon – a divided nation” av BH Farmers med forord av Lord Soulbury. 1964: Boka “Eylom: beginnings of Freedom struggle” av C. Sutharalingam med oppriktig kommentarer og kritikk av Lord Soulbury. Første bok skrevet om krav om Tamil Eelam.
“I have no doubt, sooner or later, there shall be reborn a Thamil-nation-state of Eylom.” – C. Suntharalingam (1964)
14.05.1976: Vaddukoddai Resolusjonen. Tamil Eelam ble for første gang enstemmig politisk vedtatt. Resolusjonen ble enstemmig vedtatt på den 1. nasjonale konvensjonen til Tamil United Liberation Front (TULF), holdt i Pannakam (Vaddukoddai valgkrets) den 15.mai 1976, ledet av Mr. Chelvanayakam, Q.C, M.P.
TULF gikk til valg i 1977 med dette og fikk et overveldende mandat fra de tamilske velgerne. Dette var siste gang tamiler fra Eelam var i stand til å uttrykke ønsket sitt fritt på en demokratisk gjennomført avstemning.
Tamilske militante grupper tok videre visjonen om en Tamil Eelam. Men Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE) etablerte den selvstyrte de facto-staten Tamil Eelam.
Fra Tamil Exodus til Tamil Diaspora
Eelam-tamilene har vært utsatt for strukturert folkemord siden 1831, under det britiske styret, fra dannelsen av Sri Lankas statsråd (State Council of Sri Lanka) til i dag. Det har vært flere folkemordsaktiviteter og massakrer, for eksempel kolonisering av tamilske områder, Sinhala Oly Act i 1956[xiii], anti-tamilske pogromen i juli 1983, kjent som Black July. Det var etterfulgt av de anti-tamilske pogromene i 1956, 1958, 1977 og 1981. Selv om Eelam tamil migrasjon også eksisterte i disse undertrykkelsesårene, tvang Black July og den påfølgende borgerkrigen en masseflytting av tamilere som gradvis dannet dagens Tamil Diaspora[xiv]. Pogromene, massakrene og undertrykkelsen tvang også den “politiske og ikke-voldelige kampen” for tamilenes rettigheter til en “tvungen væpnet kamp” på 1970-tallet. Likevel fortsatte det strukturelle folkemordet på tamilene og endte i det tamilske folkemordet i landbyen Mullivaykkal (முள்ளிவாய்க்கால்; muḷḷivāykkāl) i mai 2009. Det er en utveksling eller unngåelse i bruk av termer for å navngi de forskjellige grusomhetshendelsene begått på Eelam-tamilere. Begrepene “massakre” og “slakt” er brukt utbredt av det internasjonale samfunnet. Men, “the massacres of Tamils associated with the conclusion of the last war in Sri Lanka in 2009 – referred in Tamil discourses as Mulli’vaykal or Mulli’vaykal ine’padu’kolai (genocide)”[xv], dvs. “Mullivaykkal” eller “Mullivaykkal folkemord”
I 1999 påsto Fuglerud[xvi] følgende: “Nowadays, when the concept like ‘diaspora’ and transnationality’ are finally attracting interest in the department of anthropology, the Tamils from Sri Lanka are certainly a case to consider. The people displaced, mainly, from the Northern Province, can now be found on every continent. While the largest settlements are located in Canada, England, Germany and Switzerland. There are Tamil communities in most countries of the world from Japan, Botswana and Lithuania to Malaysia, Panama and Finland.” Basert på folketellingen for 2016 er Canada landet som er hjemmet for det største tamilske diaspora samfunnet[xvii].
Som et resultat av dette bakteppet, er det nå tre plattformer eller identiteter blant tamilere – 1) Eelam-tamiler, 2) Tamilakam-tamiler/ Tamil Nadu-tamiler/ sør-indiske tamiler og 3) diaspora-tamiler. De to eldgamle geografiske områdene som dannet “en enkelt kulturell region for tamilere” utvider nå sin kulturelle grensen. Spesielt for den tamilske diasporaen, har deres oppfatning av deres kulturell-, nasjonalitet- eller etnisk forståelse utviklet en abstrakt grense med transnasjonalisme og innbyrdes forhold mellom tamilske samfunn bosatt i flere land over hele kloden. I motsetning, er det en fysisk grense for tamilere som bor i Eelam og Tamil Nadu.
Samtidens oppfatning av begrepet “tamilsk diaspora”
Selv om begrepet “tamilsk diaspora” var internasjonalt kjent gjennom de ufrivillige spredte Eelam-tamilene, har begrepet i dag en mangefasettert betydning. Idag inkluderer begrepet tamilsk migrasjon og forflytning fra Tamil Nadu i India, nordøst i Sri Lanka, og fra andre land i Sør-Asia. Tamilere som migrerte av utdanning, sysselsetting og andre årsaker fra disse regionene, smeltet sammen med den ufrivillig migrerte Eelam tamilere i dannelsen av tamil diaspora samfunn i de forskjellige landene. Infrastrukturen til den tamilske diasporaen i solidaritet har en kontinuitet i orientering av praksis, beskyttelse og bevaring av hjemlandet, språk, kultur, historie og kulturarv.
Tamiler i den tamilske diasporaen
Standardisert tamilsk språk og skrift forsterker oppfatningen av abstrakt grense for nasjonskap og en etnisk identitet[xviii], uavhengig av Eelam-tamiler eller Tamilakam-tamiler i tamilsk diaspora. Den abstrakte grensen til den tamilske diasporaen gir større mulighet for innbyrdes relasjoner, vennskap, samarbeid og utvikling på tvers av geografiske grenser. De er for eksempel ekteskap mellom tamiler uavhengig av deres “hjemland” (Eelam eller Tamilakam), men migrert til Norge, Storbritannia, Canada eller Singapore. Dette fører til re-migrasjon innenfor den tamilske diasporaen – fra et tamilsk diasporisk samfunn i et land til et annet land. Inngifte med ikke-tamiler er mer synlige nå, selv om det har skjedd i århundrer. Imidlertid skaper inngiftene enda en dimensjon til multikulturalisme i den tamilske diasporaen.
Det verdensomspennende nettverket av familierelasjoner og organisatoriske relasjoner sammen med utviklingen av Internett og sosiale medier har skapt en ressurssterk plattform for kreative produksjoner, politiske aktiviteter, forretningsmarkedsføring, informasjonsflyt og ekteskap. Nettverket beriker tamilenes hjemland (Eelam og Tamilakam), vertsland og selve den tamilske diasporaen.
Tamil diasporiske samfunnsidentiteter
De ufrivillige migrasjonsbevegelsene til Eelam Tamilere siden 1980-tallet har også skapt unike diaspora samfunnsidentiteter i den store tamilske diasporaen. I tilfellet til tamilere som har migrert fra Eelam, brukes begrepet “புலம்பெயர் ஈழத்தமிழர்” (pulampeyar īḻattamiḻar) som et overordnet begrep. Det betyr diaspora Eelam Tamil. Ellers brukes புலம்பெயர் தமிழர் (pulampeyar tamiḻar), som betyr diaspora tamil. Dette uttrykket for diasporisk identitet er utbredt blant den første generasjon tamilske innvandrere.
På den andre siden, er det andre uttrykk for diasporisk identitet. Spesielt blant andre- og tredje generasjons tamilere som gjenspeiler deres oppfatning av “hjemlandsorientering og grensevedlikehold” av tamilsk diaspora. Disse identitetene har innvirkning av språket og kulturen i vertslandene, samtidig som de bevarer og beskytter den innfødte kulturarven. For eksempel kanadisk-tamil, amerikansk-tamil, britisk-tamil, tysk-tamil, australsk-tamil, japansk-tamil, sørafrikansk-tamil, norsk-tamil også videre. Når en uttrykker sin tamilsk diaspora samfunns identitet på engelsk, kan ordet “Tamil” komme som prefiks eller suffiks. For eksempel “Canadian Tamil” eller “Tamil Canadian” (kanadisk-tamil eller tamil-kanadisk); “Norwegian Tamil” eller “Tamil Norwegian” (norsk-tamil eller tamil-norsk). Denne typen identitetsuttrykk er utbredt blant andre og tredje generasjon diaspora tamilere. Eksplisitte eksempler på denne formen for diaspora identitetsuttrykk, også uttrykk som “Eelam-tamil”, kan sees blant tamilske artister og personligheter på den internasjonale arenaen.
Historisk fra antikken er “tamil” en kulturell identitet formet av et språk, og ikke av en religion. Den kulturelle identiteten var som nevnt spredt over to særegne geografiske regioner som var bundet av et felles språk som skapte et enkelt kulturområde. Dermed stammer oppfatningen av tamilsk nasjonalitet fra denne kultur-språklige identiteten. Basert på dette historiske sporet har identitetsuttrykket til første-, andre- og tredje generasjons diaspora-tamilere sine røtter til å bevare en kulturell identitet basert på et felles språk. På den andre siden, tar uttrykket en avstand fra «Sri Lanka», men omfavner språket og kulturen til tamil og vertslandene. Dette skyldes at vertslandet har blitt deres hjem. Men også en annen rimelig grunn kan være den undertrykkende og etnisk folkemordshistorien og erfaringene til tamilere, som ønsker å ta avstand fra å assosiere seg med «Sri Lanka».
“தமிழன் இல்லாத நாடு இல்லை.
(widespread proverb among Tamil diasporic society)
தமிழனுக்கென்று ஒரு நாடு இல்லை”
tamiḻaṉ illāta nāṭu illai.
tamiḻaṉukkeṉṟu oru nāṭu illai
There is no country without Tamils. There is not a country for Tamils.
Takk
Athithan Jayapalan (Norsk-tamiler/ Eelam tamiler)
En tamilsk professor innen historie og arkeologi
Edwin Rosario Gabriel (Norsk-tamiler/ Eelam tamiler)
Professor Peter Schalk
Read the article at Lokalhistoriewiki.no, National Library of Norway.
Litteraturliste og sluttnotat
[i] ஔவையார். (1906). ஔவையார் அருளிச்செய்த கொன்றைவேந்தன் மூலமும் மஹாவித்வான் காஞ்சிபுரம் ராமஸ்வாமி நாயுடு அவர்களால் இயற்றப்பட்ட விருத்தியுரையும். பண்டிதமித்திரயந்திரசாலை. https://www.tamildigitallibrary.in/book-detail?id=jZY9lup2kZl6TuXGlZQdjZQ0k0xy&tag=%E0%AE%94%E0%AE%B5%E0%AF%88%E0%AE%AF%E0%AE%BE%E0%AE%B0%E0%AF%8D%20%E0%AE%85%E0%AE%B0%E0%AF%81%E0%AE%B3%E0%AE%BF%E0%AE%9A%E0%AF%8D%E0%AE%9A%E0%AF%86%E0%AE%AF%E0%AF%8D%E0%AE%A4%20%E0%AE%95%E0%AF%8A%E0%AE%A9%E0%AF%8D%E0%AE%B1%E0%AF%88%E0%AE%B5%E0%AF%87%E0%AE%A8%E0%AF%8D%E0%AE%A4%E0%AE%A9%E0%AF%8D%20%E0%AE%AE%E0%AF%82%E0%AE%B2%E0%AE%AE%E0%AF%81%E0%AE%AE%E0%AF%8D#book1/33
[ii] கேசிகன், ப. ல. ய. ர. க. (2010). புறநானூறு: மூலமும் உரையும். சாரதா பதிப்பகம். https://www.tamildigitallibrary.in/book-detail?id=jZY9lup2kZl6TuXGlZQdjZl2lJly&tag=%E0%AE%AA%E0%AF%81%E0%AE%B1%E0%AE%A8%E0%AE%BE%E0%AE%A9%E0%AF%82%E0%AE%B1%E0%AF%81#book1/
[iii] Bopearachchi, O., Falk, H., & Wickremesinhe, R. (2000). Earliest Inscribed Coins, Moulds, Seals and Sealings from Tissamaharama (Sri Lanka). The Numismatic Chronicle (1966-), Vol. 160 (2000), 117-134. https://www.jstor.org/stable/42668263,
Karthigesu, I. (2005). The Evolution of an Ethnic Identity: The Tamils of Sri Lanka C.300 BCE to C. 1200 CE. Ohm Books.,
Pushparatnam, P. (2002). Ancient Coins of Sri Lankan Tamil Rulers. Bavani Patippakam. https://noolaham.net/project/45/4409/4409.pdf,
Tamil Museum London: Virtual Museum. (2021). ஈழத்தில் வணிக மரபு. Tamil Museum London. https://tamilmuseumlondon.org.uk/%e0%ae%88%e0%ae%b4%e0%ae%a4%e0%af%8d%e0%ae%a4%e0%ae%bf%e0%ae%b2%e0%af%8d-%e0%ae%b5%e0%ae%a3%e0%ae%bf%e0%ae%95-%e0%ae%ae%e0%ae%b0%e0%ae%aa%e0%af%81/,
[iv] Shrikumar, A. (2016, 29.04.2016). Sailing in search of history. The Hindu. Retrieved 05.09.2021 from https://www.thehindu.com/features/metroplus/society/sailing-in-search-of-history/article8537040.ece
[v] Karthigesu, I. (2005). The Evolution of an Ethnic Identity: The Tamils of Sri Lanka C.300 BCE to C. 1200 CE. Ohm Books.,
Shrikumar, A. (2016, 29.04.2016). Sailing in search of history. The Hindu. Retrieved 05.09.2021 from https://www.thehindu.com/features/metroplus/society/sailing-in-search-of-history/article8537040.ece,
கேசிகன், ப. ல. ய. ர. க. (2010). புறநானூறு: மூலமும் உரையும். சாரதா பதிப்பகம். https://www.tamildigitallibrary.in/book-detail?id=jZY9lup2kZl6TuXGlZQdjZl2lJly&tag=%E0%AE%AA%E0%AF%81%E0%AE%B1%E0%AE%A8%E0%AE%BE%E0%AE%A9%E0%AF%82%E0%AE%B1%E0%AF%81#book1/
[vi] Jayapalan, A. (2017). Politics of Primordial Loyalties and Its Transnational Dimensions: Tamilness as Pan-ethnic and Supranational. Studies in Ethnicity and Nationalism, 17(2). https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1111/sena.12238?__cf_chl_jschl_tk__=tNYjMaEXmNms63cADeciDaB2vEk9rglqRqeO8VXiQqg-1640455674-0-gaNycGzNB5E (p.248)
[vii] Reeves, P. (2014). The Encyclopedia of the Sri Lankan Diaspora (P. Reeves, Ed.). Didier Millet. (p. 13)
[viii] The Official Website of the Royal Family of Jaffna (Sri Lanka). (n.a.). https://www.jaffnaroyalfamily.org/
[ix] IBC Tamil TV. (2018). இலங்கை மாவீரன் பண்டார வன்னியன் வீர வரலாறு | Maveeran Pandara Vanniyan | 25th July Vanakkam Thainadu. IBC Tamil TV. https://www.youtube.com/watch?v=-MhjfOYouUw,
Tamil Guardian. (2020). Pandara Vanniyan – ‘Last King of Vanni’ – remembered in the Tamil homeland. Tamil Guardian. https://www.tamilguardian.com/content/pandara-vanniyan-last-king-vanni-remembered-tamil-homeland
[x] Britannica, T. E. o. E. (August 31 2012). Soulbury Commission. In Encyclopedia Britannica,
Farmer, B. H. (n.a.). Ceylon Constitution Order in Council 1946. https://tamilnation.org/srilankalaws/46constitution.htm#PREAMBLE,
Sri Kantha, S. (05.09.2013). ‘Ceylon: A Divided Nation’ by Bertram Hughes Farmer. Sangam.org. https://sangam.org/ceylon-divided-nation-bertram-hughes-farmer/
[xi] Sri Kantha, S. (05.09.2013). ‘Ceylon: A Divided Nation’ by Bertram Hughes Farmer. Sangam.org. https://sangam.org/ceylon-divided-nation-bertram-hughes-farmer/
[xii] Personal communication (17.11.2021)
[xiii] Sinhala Only Act er et lovforslag om offisielt språk. Loven ble vedtatt i parlamentet i Ceylon i 1956. Loven erstattet engelsk med singalesisk som det eneste offisielle språket på Ceylon, med unntak av tamil.
[xiv] PEARL. (n.a.). Black July: A Tamil Genocide. PEARL. https://pearlaction.org/rememberingblackjuly/,
Reeves, P. (2014). The Encyclopedia of the Sri Lankan Diaspora (P. Reeves, Ed.). Didier Millet. ,
Selvendra, S. (2019). The Subjugated Tamil People in Sri Lanka: A historical background & an appeal to Great Britain. Tholthamizh. ,
Sriskandarajah, D. (2005). Tamil Diaspora Politics. In C. R. E. Melvin Ember, Ian Skoggard (Ed.),
Encyclopedia of Diasporas. https://tamilnation.org/diaspora/060209sriskandarajah.pdf ,
Tamil Guardian. (24.07.2021). 38th anniversary of Black July marked across Tamil homeland. Tamil Guardian. https://www.tamilguardian.com/content/38th-anniversary-black-july-marked-across-tamil-homeland
[xv] Jayapalan, A. (2017). Politics of Primordial Loyalties and Its Transnational Dimensions: Tamilness as Pan-ethnic and Supranational. Studies in Ethnicity and Nationalism, 17(2). https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1111/sena.12238?__cf_chl_jschl_tk__=tNYjMaEXmNms63cADeciDaB2vEk9rglqRqeO8VXiQqg-1640455674-0-gaNycGzNB5E (p.251)
[xvi] Fuglerud, Ø. (1999). Life on the outside: The Tamil Diaspora and Long Distance Nationalism. Pluto Press. https://doi.org/https://doi-org.ezproxy.oslomet.no/10.2307/j.ctt18dzs5h (pp.1-2)
[xvii] Tamil Community Centre. (2021). Background. Tamil Community Centre. https://www.tamilcentre.ca/en/about/background
[xviii] Jayapalan, A. (2017). Politics of Primordial Loyalties and Its Transnational Dimensions: Tamilness as Pan-ethnic and Supranational. Studies in Ethnicity and Nationalism, 17(2). https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1111/sena.12238?__cf_chl_jschl_tk__=tNYjMaEXmNms63cADeciDaB2vEk9rglqRqeO8VXiQqg-1640455674-0-gaNycGzNB5E
புதுப்பிப்பு│Update: 28.10.2024
புலம்பெயர் தமிழ் சுவடிகள் காப்பகங்கள் 
