தமிழ். Norsk.
Norsk
Minnefortelling om tsunami 2004
Da Tsunami brøt ut på Sri Lanka, var det spørsmål om alvorlighetsgraden av Tsunamien. Spørsmål var omfanget av skaden, hvor stor skaden var, og selve sikkerhet og tap av menneskeliv på Sri Lanka. Da vi fikk vite at Tsunamien slo ut i den nordlige delen av Sri Lanka, var beskymringen knyttet til tapet av den tamilske provinsen, politiske og militære styrkene til Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE) og den sivile befolkningen.
Min bestemor, Philominamma George flyttet tilbake som tamil lærer på Sri Lanka, etter hun hadde bodd mange år og jobbet som tamilsk morsmålslærer i Norge. Hun var utdannet lærer på Sri Lanka. Hun reiste fra Norge som morsmålærer for å tjenestegjøre arbeid i sitt hjemland. Hun og min bestefar reiste fra Norge til Sri Lanka. Min bestefar, George Thommai Madutheenu, hadde sterk tilknytning til LTTE, de tamilske tigrene. Han var godt kjent i tamilske diaspora, for god relasjon til tamil tigrene og lederne i LTTE. Selv møtte han lederen av de tamilske tigrene, Velupillai Prabakaran, 13 ganger.
Min bestemor var stor tilhenger av lederen, og de tamilske tigrene. Hennes lidenskap, var den kristne katolske troen, det tamilske språk og kulturarven og støtte til de tamilske tigrene som kjempet for Eelam-tamilenes rettigeheter. Hun var en sterk kvinne, en kvinne med mot og vilje. Samtidig hadde hun et ansikt som kunne lyset rommet når hun gikk inn. Hun hadde et aura som fanget blikket av folk, og som aldri fikk dem til å glemme henne. Det mest fine, var hennes smil. Et smil som kunne lyset et rom. Hvis noen sto imot noen av disse lidenskapene, kunne hun bli svært sint. Hun var en målbevisst og selvsikker kvinne, som visste hvor hun stod i livet, hvem hun var og hva hun er i GUD.
Hun var tamil lærer for flere av tamilske barn og ungdommer i Bergen. Mange av de barna husker henne fremdeles som den beste tamil læreren. Da Tsunamien brøt ut, den 26 desember 2004, befant min bestemor, bestefar, onkel og tante familie hjemme på Sri Lanka. De var på kjøkkenet og spiste frokost. Fra vinduet så de en mørk skygge som nærmet seg. Det ble større og større som det nærmet seg. De løp ut av redsel og ble fraskilt av hverandre da denne mørke giganten ble flere meter høy. Rundt 10 til 15 meter høy. Min bestemor ble truffet av tsunamien og druknet i vannet. Min bestfar ble kastet opp av tsunami bølgene flere meter høyt, og holdt fast i et palmetrær. Døden av henne var et stort tap for min bestefar, hennes døtre, sønn og barnebarn.
Vi dro til Sri Lanka for å se henne og begrave henne. Det var tøft å se på henne, som den eldste barnebarn av George familien, for jeg hadde flere minner av henne. For det andre var ansiktet og kroppen hennes så deformert av skaden av tsunamien. Det var en sterk opplevelse, og ikke minst traumatisk da flere av døtrene og noen av barnebarna og nærmeste slekt høylydt gren. Selv gren folk som ikke var i slekt, men som ble kjent med henne under den tiden hun tilbrakte på Sri Lanka. Selv husker jeg å se flere døde lik som ble sortert og lastet i transportbiler av redningsmannskapet. Det var tøft å se på.
Etter begravelsen og minneseremoni av bestmor, reiste vi tilbake til Norge. Da vi kom hjem, ble alle pårørende av Tsunami, invitert av Norske Kronprinsparet, til Domkirken. Det var en minneseremoni for de som døde I tsunami. Vi ble varmt mottat og hilst personlig av Kronprinsparet, Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette Marit. Døden hennes var en påminnelse av at noe så forferdelig som tsunami måtte til for å ta livet av henne og selve døden hennes fikk noe så godt som Kronprinsparet til å invitere oss.
Hun ble æret av tamil tigrene, LTTE, med tittel “Patriot av Nasjonen” (நாட்டுப்பற்றாளர்) som en ære for hennes frivillig arbeid som lærer i Norge og på Sri Lanka. Det ble holdt minne seromoni av tamil tigrene, LTTE, etter hennes død.
Paul Arunkumar Thevanathan,
Eldste barnebarn av George Familien.
Skrevet: Bergen, 13.10.2024
Notat fra moren til Paul Arunkumar, Caroline Thevanathan (17.12.2024):
Jeg kom på nettopp at kronprins Haakon kom på besøk til Bergen til domkirken når vi hadde minnegudstjeneste for de som hadde mistet livet i tsunamien og for oss pårørende. Han håndhilste hver av oss og kondolerte. Dette var rett etter at vi kom hjem igjen til Norge fra begravelsen til mamma på Sri Lanka. Minnegudstjenesten var sirka i januar 2005.
English
Memories of the Tsunami 2004
When the Tsunami struck Sri Lanka, there were questions about the severity of the Tsunami. Questions were the extent of the damage, how big the damage was, and the actual safety and loss of life in Sri Lanka. When we learned that the Tsunami had hit the northern part of Sri Lanka, the concern was related to the loss of the Tamil province, the political and military forces of the Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE) and the civilian population.
My grandmother, Philominamma George, moved back to work as a Tamil teacher in Sri Lanka after living and working as a mother tongue teacher in Tamil in Norway for many years. She was a trained teacher in Sri Lanka. She left Norway as a mother tongue teacher to serve in her homeland. She and my grandfather traveled from Norway to Sri Lanka. My grandfather, George Thommai Madutheenu, had strong connections to the Tamil Tigers. He was well known in the Tamil diaspora, for his good relations with the Tamil Tigers and the leaders of the LTTE. He himself met the leader of the Tamil Tigers, Velupillai Prabakaran, 13 times.
My grandmother was a great supporter of the leader, and the Tamil Tigers. Her passion was the Christian Catholic faith, the Tamil language and cultural heritage and support for the Tamil Tigers who fought for the rights of the Eelam Tamils. She was a strong woman, a woman with courage and will. At the same time, she had a face that could light up the room when she walked in. She had an aura that caught people’s eyes, and that never made them forget her. The most beautiful thing was her smile. A smile that could light up a room. If someone opposed any of these passions, she could get very angry. She was a determined and self-confident woman, who knew where she stood in life, who she was and what she was in GOD.
She was a Tamil teacher for several Tamil children and youth in Bergen. Many of those children still remember her as the best Tamil teacher. When the Tsunami struck, on December 26, 2004, my grandmother, grandfather, uncle and aunt were at home in Sri Lanka. They were in the kitchen eating breakfast. From the window they saw a dark shadow approaching. It got bigger and bigger as it got closer. They ran out of fear and were separated from each other when this dark giant became several meters tall. About 10 to 15 meters tall. My grandmother was hit by the tsunami and drowned in the water. My grandfather was thrown up by the tsunami waves several meters high, and was holding on to a palm tree. Her death was a great loss for my grandfather, her daughters, son and grandchildren.
We went to Sri Lanka to see her and bury her. It was tough to look at her, as the eldest grandchild of the George family, because I had several memories of her. Secondly, her face and body were so deformed by the damage of the tsunami. It was a strong experience, and not least traumatic when several of the daughters and some of the grandchildren and closest relatives cried loudly. Even people who were not related to her, but who got to know her during the time she spent in Sri Lanka, cried. I myself remember seeing several dead bodies being sorted and loaded into transport trucks by the rescue team. It was tough to watch.
After the funeral and memorial ceremony for my grandmother, we traveled back to Norway. When we returned home, all relatives of the Tsunami were invited by the Norwegian Crown Prince Couple to the Cathedral. It was a memorial ceremony for those who died in tsunami. We were warmly received and greeted personally by the Crown Prince Couple, Crown Prince Haakon and Crown Princess Mette Marit. Her death was a reminder that something as terrible as a tsunami had to take her life and her death itself prompted something as good as the Crown Prince Couple to invite us.
She was honored by the Tamil Tigers, LTTE, with the title “Patriot of the Nation” (நாட்டுப்பற்றாளர்) as an honor for her volunteer work as a teacher in Norway and Sri Lanka. A memorial ceremony was held by the Tamil Tigers, LTTE, after her death.
Paul Arunkumar Thevanathan,
Eldest grandchild of the George Family.
Written: Bergen, 13.10.2024
Note from the mother of Paul Arunkumar, Caroline Thevanathan (17.12.2024):
I just remembered that Crown Prince Haakon came to visit Bergen at the cathedral when we had a memorial service for those who had lost their lives in the tsunami and for us relatives. He shook each of our hands and offered his condolences. This was right after we returned home to Norway from my mother’s funeral in Sri Lanka. The memorial service was around January 2005.
புதுப்பிப்பு│Update:
புலம்பெயர் தமிழ் சுவடிகள் காப்பகங்கள் 