தமிழ். Norsk.
Norsk
Minnes jeg ikke bare min mor
Det er nå 20 år siden jeg mistet min kjære mor i tsunamien som rystet ikke bare meg, men hele min store familie. Vi og våres barn savner henne i hverdagen vår ennå.
Smertefulle minner strømmer på, og til tross for at tiden har gått, er tapet stort. I romjula 2004 påvirket denne katastrofen opp mot 5 millioner mennesker på utallige måter, og vår familie var dessverre ikke unntatt. Vi mistet vår kjærlig mor, bestemor, lærer, tamilsk dikt/poet/ patriot.
For meg, som da var 33 år, var det en sjokkerende hendelse. Jeg bodde sammen med min mann og våre to døtre i sørvest Etiopia, hvor vi begge jobbet som lege. Der hadde vi ikke mulighet til å følge med på daglige nyheter. På 2. juledag fikk vi en telefon fra Norge. Tsunamien hadde rammet, og med den kom nyheten om min kjære mors bortgang. Dette var et sjokk.
Jeg dro til Eelam fra Etiopia, men jeg rakk dessverre ikke min mors begravelse. Det var en blanding av lettelse og sorg å se min far, som hadde overlevd, sammen med mine søsken, samlet rundt ham i en tid preget av tragedie.
Frihet kjemperne tamil tiger-brødrene (போராளிச் சகோதரர்கள்) tok oss med rundt i området. Jeg ble rørt over hvor mye de allerede hadde ryddet opp og tok seg av de berørte. I landsbyen ( புதுக்குடியிருப்பு) der mine foreldre bodde), hadde tsunamien svelget 2000 av 6000 mennesker. Det var en brutal påminnelse om hvor skjørt livet er.
Vi besøkte sykehuset I Mullaitheevu som var fullt av skadde og berørte. Der traff vi et ektepar som hadde mistet alle sine fire barn. Moren gråt hjerterått: “Min baby hadde jeg i fanget, men til slutt klarte jeg ikke å holde henne lenger; bølgene tok henne fra meg!” Hennes smerte var en usynlig tyngde som fylte rommet, og den er fortsatt trykt i minnet mitt.
Vi bærer med oss disse minnene, disse historiene om tap og kjærlighet. I dag, 20 år senere, minnes jeg ikke bare min mor, men alle de som ble berørt av denne katastrofen. De har fått en plass i min hjerte, og jeg vil alltid bære med meg deres historier og deres styrke.
Med vennlig hilsen,
Jerin George Kiserud
(5. datter av Folkehelt/Patriot Philominamma George)
Skrevet: Zanzibar, Tanzania 17.09.2024
Engelsk
I remember not only my mother
It has now been 20 years since I lost my dear mother in the tsunami that shook not only me, but my entire family. We and our children still miss her in our daily lives.
Painful memories flood in, and despite the passage of time, the loss is great. On Christmas Eve 2004, this disaster affected up to 5 million people in countless ways, and our family was unfortunately no exception. We lost our loving mother, grandmother, teacher, Tamil poet/patriot.
For me, who was 33 at the time, it was a shocking event. I lived with my husband and our two daughters in southwest Ethiopia, where we both worked as doctors. There we had no opportunity to follow the daily news. On Boxing Day we received a phone call from Norway. The tsunami had struck, and with it came the news of my dear mother’s passing. This was a shock.
I went to Eelam from Ethiopia, but unfortunately I did not make it to my mother’s funeral. It was a mixture of relief and sorrow to see my father, who had survived, with my siblings gathered around him in a time of tragedy.
The freedom fighters, the Tamil Tiger brothers (போராளிச் சோத்தர்கள்) took us around the area. I was moved by how much they had already cleaned up and cared for those affected. In the village ( புதுக்குட்டியிருப்பு) where my parents lived, the tsunami had swallowed 2,000 of the 6,000 people. It was a brutal reminder of how fragile life is.
We visited the hospital in Mullaitheevu, which was full of injured and affected people. There we met a couple who had lost all four of their children. The mother cried heartbreakingly: “I had my baby in my arms, but in the end I couldn’t hold her any longer; the waves took her away from me!” Her pain was an invisible weight that filled the room, and it is still imprinted in my memory.
We carry these memories with us, these stories of loss and love. Today, 20 years later, I remember not only my mother, but all those who were affected by this disaster. They have a place in my heart, and I will always carry their stories and their strength with me.
Best regards,
Jerin George Kiserud
(5th daugther of Patriot Philominamma George)
Written: Zanzibar, Tanzania 17.09.2024
புதுப்பிப்பு│Update:
புலம்பெயர் தமிழ் சுவடிகள் காப்பகங்கள் 